La oss ta opp dette en gang for alle. Mageklåing - ok eller ikke?
Jeg vet jo med meg selv at jeg så godt som løper bort til gravide jenter (som jeg kjenner vel og merke) for å ta på magen dems så fort den synes. For enkelte er det å bli mageklådd noe av det værste med graviditeten, for andre er det bare koselig. Jeg skjønner de jentene som ikke liker at folk kommer og tar på magen dems i det hele tatt. Det er faktisk den delen av kroppen som færrest jenter vil si at de er mest fornøyd med, før graviditeten. Magen før man blir gravid kan være/ og blir for alltid et problemområde for mange, og det blir derfor veldig privat hvem som får ta på magen og ikke. Allikevel er det jo faktisk inni der mirakelet ligger. En helt perfekt blanding av mamma'n og pappa'n som ligger og gjør seg klar til å møte verden med åpne armer. En dråpe kjærlighet som utviklet seg til en celleklump for deretter å bli et lite, ferdigutviklet menneske.
Selv synes jeg det er helt greit at folk kommer bort og tar på magen min. Selvfølgelig synes jeg jo at det er koselig om de sier noe også da. Ikke bare klår og går liksom. De fleste gjør jo også det :) Det er jo ikke sånn at jeg bretter ned både genser og bukse for at hvem som helst skal få ta på magen, men utenpå klærne synes jeg det bare er hyggelig! Ja, jeg ser rett og slett på det som en slags "gratulerer" og "lykke til med alt" - klåing.
Jeg kjenner jo på magen min hele tiden selv. Kjenner etter om jeg kjenner noe bevegelse inni magen, og med hendene mine utenpå. Det er spennende å kjenne at noe beveger seg der inne, uten at jeg kan sette fingeren på akkurat hva jeg kjenner. Tenk at om bare noen uker, eller få måneder så er magen stor, og kul rund! hehe, rart å tenke på.
Det er også mange mammaer som sier at de synes det er feil å legge ut så mye om graviditeten, som f.eks jeg gjør. At det å legge ut bilder av magen, ultralydbilder og andre ting som har med babyen å gjøre er en uting. Vel, jeg synes det er like naturlig å vise dere bilder av magen som det er å se alle bikinibildene til jenter ute på nettet. Og andre ting som har med babyen å gjøre legger jeg jo ut fordi jeg føler at det ikke gjør noen ting. "Hva om babyen vokser opp og blir til en person som ikke vil blir lagt ut på nettet da?", ja, da vil jeg ganske enkelt forklare det med at det var ikke babyen som var gravid, det var meg :) Selvfølgelig vil jeg vise dere det jeg er stolt av! Dette er jo noe både jeg og Martin har ønsket oss, så hvorfor ikke fortelle det til hele verden?
Hadde jeg hatt en mage full av muskler, eller en rompe som var hardere enn stein hadde jeg så klart vist frem den også!
Dette er det mest vidunderlige som kunne skje for oss begge. I tillegg til at vi er ubeskrivelig glad i hverandre har vi også mulighet til å dele kjærligheten vår med enda et menneske. Et menneske som vi faktisk har laget. Til og med Tassen gleder seg <3 hehe.
